Utforsking med bruk av webkamera

Barna på lilleavdelinga i Kirketunet barnehage har den siste tiden vært opptatt av å se seg selv på det store lerretet. Ved bruk av pc og webkamera har de kunnet se seg selv i nåtid på lerretet. Tidligere har de kun sett bilder og film av seg selv og hverandre, så det å kunne se seg selv på storskjermen samtidig som de rørte seg  var en ny opplevelse for barna. Flere av ungene har sagt navnet sitt og vinket til seg selv. Flere har også vært borte og løftet på lerretet, og kikket bak det. Kanskje de ser etter en lik gutt eller jente som de selv bak lerretet?

Vi valgte å bruke en funksjon som heter «Høyre speiling» i programmet Webcamtoy.com. På den måten var det mulig for barna å eksperimentere med hva som skjer om de selv og vennene beveger seg foran kameraet. I denne funksjonen kunne barna se en «tvilling», altså en speiling av seg selv. De har også vært opptatt av at de kan gi seg selv en klem på lerretet, eller vinke til «tvillingen». Stor forundring ble det også da de oppdaget at i det ene øyeblikket kunne de se to utgaver av seg selv, og i det neste forsvinne helt! Og at det også kunne skje med kompisen! Dette ledet til en «borte-lek» der flere av barna gjemte seg under pledd. Artig og spennende så det ut til å være å dukke fram igjen, og på nytt se om en selv fortsatt var på lerretet.

Mens barna har utforsket webkameraet har vi voksne tatt bilder og små filmsnutter av deres undersøking. Bildene og videoene har vi så ved senere anledninger vist barna og vi har sammen snakket om det vi har opplevd. Selv om vi har sett på den samme videosnutten flere ganger, har vi sett nye ting hver gang J Interessen for webkameraet har smittet over på flere, fra enkelte som egentlig ikke så ut til å ense noen ting første gangen, til at de nå bevisst beveger seg foran kameraet for å skape et uttrykk.

Kombinert med musikk har uttrykkene fått et annet innhold, til større bevegelser i stedet for den oppslukte og dypt konsentrerte undersøkingen, der enkelte av barna så vidt beveget kroppen sin, mens øynene fulgte hver minste bevegelse!

"HØSTFILMEN" - EN BILLEDFORTELLING LAGET I LIVE MOVIEMAKER PÅ TOUCHSKJERM

I september og oktober har 4 åringene våre jobbet med høsten. Vi har snakket og undret oss over hva som skjer når det er høst, tatt opp potet, gulrot og nepe fra grønnsakhagen vår, plukket bær og blader. Som en del av jobbingen og undringen rundt høsten brukte vi fotoapparatet. Barna fikk som oppgave å ta bilder av noe som de syntes var høst. Enkelte av barna var klare på hva de ville ta bilder av, mens andre undret og brukte mer tid. Det er også ulikt i interessen de har av å ta bilder. Noen har stor interesse av å bruke kameraet, mens andre ikke viser så stor interesse.

I denne prosessen jobbet vi med bruk av kameraet. Hvilken knapp for å slå på kameraet, hvilken knapp for å ta bilde og hvilken knapp for å se bildet etterpå. Det er viktig for å avgjøre om du fikk det bildet du ønsket å få. Det ble prøvd ut hvordan de skulle få det motivet de ønsket. Fikk de det ved å ta bildet nært eller ved å være lengre fra motivet?  

Da vi hadde tatt en del bilder fant vi ut at vi skulle lage en billedfortelling av bildene vi hadde tatt. Vi ønsket å bruke touchskjermen vår, og teste ut Windows live moviemaker sammen med ungene.  Touchskjermen fikk vi i sommer, og inntil nå har vi lekt oss mest med Salaby, tegning og andre lignende programmer. Dette var første gang vi skulle lage en film ved bruk av PC med touchfunksjon. For oss voksne var det spennende å se hvordan dette fungerte kontra bruk av mus. Erfaringene våre i etterkant er at noe var lettere mens andre funksjoner var litt vanskeligere.

Som forberedelse importerte jeg som voksen inn bildene fra kameraet til touchskjermen. Vi jobbet i små grupper med to barn sammen. Disse barna hadde ikke tidligere jobbet med moviemaker, så det var helt nytt for dem. Det krever at vi som voksne hjelper og viser dem hvordan de skal gjøre ulike funksjoner. Barna lærte fort å importere bilder fra harddisken og inn i live moviemaker, mens andre funksjoner ble litt vanskeligere. Redigering av film krever mye voksenstøtte, men barna lærer underveis.

Da bildene var lagt inn la vi på tittel og rulletekst hvor ungene skrev inn teksten. Vi startet med å bruke tastaturet på skjermen, men så etter hvert at et vanlig tastatur fungerte bedre. Etter samråd med ungene ønsket vi å sette lyd til filmen. Her brukte vi diktafon for å ta opp lyden. Lyd ble tatt opp igjen mange ganger fordi bruk av diktafon er spennende. Det er noe barna behersker selv, og det er morsomt å ta opp både sang og tale. Å høre sin egen stemme er for noen ubehagelig, mens andre synes der er helt ok. Det må vi ta hensyn til. Samtidig som vi ser at det også er en øvelse i å stå fram. 

Tilslutt ble «Høstfilmen» vår ferdig, og ungene har fått en første erfaring med å lage film. 

6